Barns helse

Barn er avhengig av et sunt kosthold der de får i seg tilstrekkelig med næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold der barnet får i seg grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. Det anbefales også og begrense mengder bearbeidet kjøtt, salt og sukker. Vann er en god tørstedrikk.

Det ses i Norge i dag at en generelt får i seg for lite jod. Jod er et mineral som kroppen trenger for at skjoldkjertelen (tyreoidea) skal produsere tilstrekkelig med stoffskiftehormoner. De beste kildene fra kosten er saltvannsfisk og meieriprodukter.

Ofte kan problemet være at barnet vil kun ha noen typer matvarer og at kosten kan bli for lite variert. På helsenorge.no sine nettsider finner en god informasjon om kosthold for barn samt råd om hva en kan gjøre for å få barnet til å like ulik type mat.

Her leser du mer om kosthold og ernæring/mat for barn

Søvn er veldig viktig for helse og utvikling. Det er viktig at en som foreldre tilrettelegger for at barnet skal få nok søvn. Fra å komme fra en varm og lun livmor og høre fast på mors hjerteslag og kjenne mors bevegelser, til å komme ut i verden, er litt av en overgang. Mange vil ha mor eller far nær seg og kjenne kontakt og varme.  Så når barnet skal sove for seg selv kan det være lurt og bygge litt rede rundt. Da er babynest en fin «seng» til å bruke de første månedene. Det er anbefalt at spedbarn sover på ryggen. På 1990 tallet ble myndigheter og forskere klar over sammenhengen mellom krybbedød og sovestilling. Når man gikk over til å anbefale å sove på ryggen, falt forekomsten av krybbedød dramatisk. Spedbarn skal ikke sove i samme seng som foreldrene dersom mor eller far røyker eller snuser. Under finner du en skjematisk oversikt som viser alder og hvor mye søvn barnet i gjennomsnitt har behov for.

Kilde: Norsk helseinformatikk, NHI

Bufdir har en fin side der en kan lese om babyer og søvn.

Og på helsenorge.no kan en finne råd om hva en kan gjøre om barnet sliter med å sove.

Barn er født uten tenner, men utvikling av tennene starter allerede tidlig svangerskapet. Barn får normalt 20 melketenner. Når tennene kommer kan noen barn oppleve mer ubehag enn andre. Noen kan begynne å sikle mer og klø. Da kan det hjelpe med en tyggeleke. For noen kan det også gå ut over nattesøvnen. Det kan være lurt å introdusere barnet for en tannkost allerede før de første tennene kommer og pusse fra første tann. Det er viktig at foreldre passer på barnas tannstell, selv om de har blitt så store de kan pusse selv.

All behandling for barn 0 -18 år, bortsett fra tannregulering, er gratis. Bjerkreim kommune har ingen tannklinikk, så barna får innkallelse til jevnlige kontroller hos Egersund tannklinikk eller Ålgård tannklinikk. Som regel kommer første innkalling når barnet er tre år. Hvis barnet har tannhelseproblemer før det fyller tre år, kan du spørre helsesykepleier her eller kontakte tannklinikken. Helsestasjonslegen sjekker tannhelsen ved 6 uker, 6 mnd, 1 år og 2 år. 

Her kan en lese mer om tannhelse og tannstell hos barn.

Se nettsidene til tannklinikken

Alle med hår på hodet kan få hodelus, uansett alder og hårtype. Lusene suger blod, og bittene gir kløe. Det kan ta mange uker fra man blir smittet med lus til kløen starter. Å få hodelus har ingen sammenheng med dårlig hygiene, og lusene kan ikke vaskes bort med vanlig sjampo. En trenger da spesialsjampo en kan få kjøpt på apoteket. Hver vår og høst har barnehager og skoler en kampanje mot hodelus. Den går ut på at foreldre sjekker barna for hodelus og da evt starter opp med behandling. Men hvordan kan du vite om du eller barnet ditt har hodelus? Hvordan smitter hodelus, og hvordan bli kvitt det? Kan barn gå i barnehagen eller på skolen hvis de har hodelus? I linken under finner du en brosjyre om hodelus, hvordan undersøke for hodelus og behandling.

Hodelusbrosjyre

Skadedyr og lus

Barns seksualitet er preget av nysgjerrighet, og barn begynner tidlig å utforske kroppen sin.

Her får du råd om hva og på hvilken måte du kan prate med barn på ulike alderstrinn.

Allmenntilstand

Vurdering av allmenntilstand gjør en ved å sammenlikne barnets aktivitetsnivå, trivsel, kontaktbehov, hvor mye mat og drikke barnet får i seg og søvn i forhold til hvordan det er normalt sett. Er barnet friskt nok til å være i barnehage/skole og sammen med andre barn? Det er viktig å gå ut fra barnets behov. Et sykt barn trenger omsorg og ro. Barnet kan være i barnehage og på skole når det er opplagt nok og orker å delta i de vanlige rutinene og aktivitetene. Har barnet feber, diare eller oppkast skal det være hjemme. En hovedregel er at barnet er hjemme 48 timer etter siste oppkast/diare og at almenntilstanden er god før han eller hun er tilbake i barnehagen/skolen. Barn med feber bør være feberfri i minimum 1 døgn før de er i barnehagen/skolen igjen. (En skal ikke sende barn som er feberfri pga febernedsettende medikamenter til barnehage/skole.)

Mange ganger kan et barn være aktivt hjemme, men orker allikevel ikke å være i barnehagen/skolen. Hvor lenge barnet skal være hjemme må vurderes i hvert tilfelle. Ved infeksjoner trenger barnet hvile og ro.

Hos et lite barn som er sykt, bør man være spesielt oppmerksom dersom det er vanskelig å få kontakt med barnet, hvis det er vanskelig å vekke, eller det virker sløvt og uinteressert. Små barn blir lett dehydrerte. Man bør derfor være spesielt på vakt hvis barnet ikke får i seg mat eller drikke, og spesielt ved feber og mage/tarminfeksjoner med diarè. Tørr bleie og tørre slimhinner kan være symptomer på dehydrering. Ved luftveisinfeksjoner kan rask og anstrengt pust med bruk av hjelpemuskulatur være tegn på alvorlig infeksjon. Bruk av hjelpemuskulatur kan sees som inndragninger av huden mellom ribbena eller over kragebena. Luftveiene hos små barn er trangere enn hos voksne, og det skal liten innsnevring til før de får pusteproblemer.

Virusinfeksjoner

Virus er årsak til de fleste infeksjoner hos barn. Virusinfeksjoner smitter som regel mest før og like etter at symptomene har oppstått. Virusinfeksjoner kan ikke behandles, men en symptomene kan lindres.

Bakterieinfeksjoner

Bakterieinfeksjoner kan føre til at barnets allmenntilstand blir mer påvirket enn ved virusinfeksjoner. Barnet kan trenge behandling med antibiotika. I disse tilfellene er det best at barnet er hjemme noen dager, dels på grunn av den reduserte allmenntilstanden og dels fordi to dager antibiotikabehandling vanligvis gjør barnet smittefritt.

Når bør dere kontakte lege?

• Hvis barnet virker slapt, uinteressert, reagerer annerledes på vanlige "tilnærmingsmåter"
•  Hvis det er vanskelig å få kontakt med barnet
• Hvis barnet gråter sammenhengende (utrøstelig), mer høyfrekvent eller svakere enn normalt
• Hvis barnet virker sykt og ikke vil drikke
• Hvis barnet ikke har drukket noe særlig, eller har oppkast/ diaré
• Vær særlig oppmerksom på nedsatt urinmengde og tørre munnslimhinner
• Dersom oppkastet er grønt (gallefarget)
• Hvis barnet puster fort og anstrengt
• Vær særlig oppmerksom på "inndragninger", dette vil si at huden trekker seg inn mellom ribbena. Andre tegn på pusteproblemer kan være at huden i halsgropen trekkes inn eller dersom barnet hjelper til med magen og skuldrene for å puste.
• Hvis allmenntilstanden ikke bedrer seg ved bruk av febernedsettende midler
•  Ved utslett og sterkt nedsatt allmenntilstand
•  Ved nakke/ ryggstivhet
•  Klarer barnet å bøye seg med pannen ned på knærne når det sitter med bøyde knær i senga?
•  Dersom barnet har feber og smerter ved vannlating, eller dersom barnet tisser veldig ofte
• I barnets første 12 levemåneder kan det være vanskelig å vurdere allmenntilstanden. Vær mer oppmerksom på symptomene over og på feber. Kontakt lege tidligere enn hva du ville gjort med eldre barn.
• Hvis barnet hoster og er under 3 mnd gammelt.

Kilde: Norsk helseinformatikk, NHI

Videre kan en lese om barnesykdommer og vanlige plager hos barn. Her står det i alfabetisk rekkefølge om for eksempel atopisk eksem, barnemark, feber, tett nese, urinveisinfeksjon og ørebetennelse.

Helsenorge: barnesykdommer og vanlige plager hos barn

Her kan du se en film om barns motoriske utvikling, 0-15 mnd. 

Videre en film om barns motoriske utvikling, 1-6 år. 

De fleste barn får forstoppelse fra tid til annen. Vedvarer problemet kan en trenge behandling. Årsaker til forstoppelse kan være at barnet spiser lite fiberrik mat, får i seg for lite væske, er i for lite aktivitet, eller sykdoBabyer som blir fullammet får vanligvis ikke forstoppelse. Det er like vanlig med avføring opp til flere ganger daglig, som avføring en gang i uken. Det er lettere å bli forstoppet når barnet får morsmelkerstatning.

For større barn er det normalt å ha avføring daglig. Det å ha tynn og lite avføring svært ofte kan være tegn på forstoppelse, noe en kaller obstipasjonsdiare. Da er det en stor og hard klump med avføring som stenger slik at bare litt avføring passerer.

Vanligvis varer forstoppelse i noen dager og går over uten behandling. Tiltak en kan gjøre for å forebygge forstoppelse er å være i regelmessig aktivitet, ha et sunt og variert kosthold som inneholder fiber, få i seg tilstrekkelig med væske og gå på toalettet når en kjenner en må. Altså ikke «holde» seg. Undertrykker en avføringstrangen, vil væske fra avføringen bli tatt opp i tarmen og avføringen vil bli enda hardere og vanskeligere og få ut. Er avføringen hard kan en få smerter og rifter i endetarmsåpningen og barnet kan ved neste avføring kvie seg for å gå på toalettet.  

Tegn på forstoppelse:

• Smerte og strev når de er på toalettet
• Lekkasje av avføring i trusa
• Lite, tørr og hard avføring
• Barnet unngår å gå på toalettet

Går ikke forstoppelsen over av seg selv, eller vha tiltakene over, kan en benytte seg av avføringsmidler som lactulose, movicol  el microlax klyster. Ved alvorlig forstoppelse, er det best å kontakte lege før du bruker denne behandlingen. Avføringsmidler kan ha bivirkninger, men disse er vanligvis ikke alvorlige. Barnet kan føle seg tørst eller få magekramper, prompe og rape mer, føle seg oppblåst, bli kvalm eller få mild diaré. Barnet kan få færre bivirkninger fra et avføringsmiddel som gjør avføringen mykere.

Her kan du lese mer om forstoppelse hos barn

Ufrivillig vannlatning blir kalt enurese på latin. De fleste barn blir tørre i 2-5 års alderen. Det er vanlig å bli tørr og ha kontroll på blæren på dagen, før en får denne kontrollen på natten. Det har en sammenheng med modning av nervesystemet som styrer blæren. Enurese begrepet brukes ikke før en når 5 års alderen. Før 5 år regnes nattvæting som normalt

Her kan du lese mer om sengevæting

Pottetrening eller toalett trening betyr å lære barnet om hvilke muskler som skal slappes av og strammes når man skal kvitte seg med urin og avføring, slik de til slutt mestrer å ha kontroll på urin og avføring. For noen går dette helt av seg selv, mens andre trenger mer tilrettelegging og trening for å mestre det. En kan introdusere barnet for potte før det lærer å gå, men det må ikke bli mas og stress rundt det, da kan det føre til toalettvegring. Er ikke barnet interessert, eller har tid til å sitte på potte, kan en etter hvert innføre et belønningssystem. For eksempel et klistremerke for hver gang han eller hun sitter på toalettet, eller en type klistremerke for urin og en annen type for avføring.  For at barnet skal få kontroll på urin og avføring, må det også være modent nok. Det å prøve ut faste do tider etter måltider, før en forlater hjemmet og før leggetid kan være til god hjelp for barnet.

Her kan du lese mer om pottetrening

Barn er skapt for fysisk aktivitet og det er viktig at en legger godt til rette for at barnet får gode og positive vaner. Helsedirektoratet anbefaler at barn er i moderat fysisk aktivitet minst 60 min daglig. Fysisk aktivitet er en viktig del av barnets totale utvikling. Studier viser at fysisk aktivitet har en positiv effekt på depresjon, angst og atferdsproblemer hos barn. 

Nedenfor leser du  mer om betydningen av fysisk aktivitet for  barn og unge

Trening og fysisk aktivitet/ aktiviteter for barn i ulike aldre 

Barn og fysisk aktivitet - en gave for livet

Fysisk aktivitet og trening