Slakterne og smedene

Maskiner som som ble brukt i møbelproduksjonen, bygget man egenhendig på fabrikkene, men til enkelte maskindeler krevdes hjelp fra en ekte smed.

Fire smeder var sentrale i bygda.

Bernt Tobiassen Nysted 

var den første, han begynte i 1878 og var dyktig til så mye. Han hadde mange og varierte oppdrag. Han holdt rutebåten “Nøkken” i gang, han leverte metalldeler til fabrikkene og han skodde hester for lensmann og prester. I tillegg drev han skysstasjon og transport, men mest kjent var firmaet som produsent av sparkstøttinger, sleder, karjoler og andre hestevogner. I senere år ble det også laget rattkjelker. Da hadde sønnene, Bertel og Tobias, tatt over og firmanavnet var B.T.Nysted Vogn- og sparkstøttingfabrikk. Dette firmanavnet eksisterte til 1970-tallet, til slutt som rørleggingsfirma.

I 1972 solgte Bertel virksomheten til Palmer Gursli.

Benjamin Marselius Hansen 

kom til Moi som slusk på Flekkefjordsbanen, der oppgaven hans var å kvesse minebor.

I 1905, året etter at banen var ferdig, etablerte han seg med egen smie ved Moisåna der han bygget sitt eget kraftverk under smiegolvet. Han var en dyktig smed og er kjent for to store oppdrag i forbindelse med Gursligruvene. Han laget ellers steinbukker, kjøreredskaper, fiskegarnsruller, små vannturbiner, smørelagre og bjøller. Han fikk patent på en mekanisme i en pussemaskin. Benjamin var også rørlegger, og sammen med sine folk gjorde han alt rørleggerarbeidet ved Skåland sanatorium. Smia hadde flere lærlinger. En an lærlingenene var Tobias Moen som senere etablerte Moen bjøllefabrikk. Bejamin hadde ingen etterkommere. Han arbeidet helt til han døde 72 år gammel i 1950.

Hele eiendommen ble testamentert til hushjelpen, Maria Tjørn. Hennes bror, Simon Tjørn, fortsatte driften. Da de ga opp, ble alt utstyr solgt til Lund bygdemuseum og kulturbank.

August Benjamin Clausson fra Sverige

Svensken fikk kjøpt seg eiendom på Moi og startet mekanisk verksted i 1930.

Han var da 57 år. Sønnen, Karl Adfolf var 26 år, og han stavet etternavnet Klausen. Bedriftsnavnet ble da Karl Klausen mekaniske verksted. Etter krigen ble det mer og mer et bilverksted. Karl Klausen var en av Mois første taxisjåfører.

Dagfinn Stavnem 

var maskinmester og krigsseiler og kom hjem fra USA i 1947. Her leide han seg inn på loftet hos Klausen som da hadde bygd nytt og større verksted. På loftet ble det produsert manskiner til trevareindustrien. Han leverte også maskiner til sementstøperier og påtok seg reparasjoner. Verkstedet var viden kjent for godt arbeid. I 1960-årene samarbeidet han med Johannes Rasmussen og konstruerte trearbeidingsmaskiner til Rasmussenes nystartede fabrikk. Dagfinn Stavnem døde i 1978.

Kristoffer Salvesen

Kristoffer Salvesen ble født i 16. desember 1894. Kristoffer var sønn av Salve Olaus Salvesen og Martha Dorthea Åsland fra Time. Faren hadde startet og drev Moi Snelle- og Dreiefabrik, men i 1901-02 gikk han konkurs med fabrikken.

I harde tider fant han stadig noe å ta seg til for kunne underholde familien og seg selv. Siselering og arbeid med kobber ble hans store lidenskap. Han var på mange måter en kunstner. I 1920/30-åra hadde han kunstsmie i verkstedet hjemme på Hammeren. Her arbeidet han med kobber og treskjæring. Han hadde gått to år i lære hos Bie og Bårdsen som blikkenslager og siselør. Han formet røkebordsplater i kobber og Moi Stolfabrikk lagde understellet i tre. Videre mange beslag til møbelfabrikkene i Flekkefjord. Han samarbeidet også med smedene på Nysted og da særlig Tobias, sønn av B.T. Nysted. 

Etter hvert bygde han nytt verksted, og her begynte Kristoffer og sønnen Salve å smi stålamper av jern. Ved siden av siselering og smijern laget han takrenner, hagemøblement og blindhengsler, og han smidde jernornament for finere møbler til Olaf Tønnesens Møbelfabrikk i Flekkefjord. 

Kristoffer døde i 1980.

Henrik Antoni Hansen Mydland -Voilås

Slakterforretninger. Firmaet ble grunnlagt i 1904 av slakter Henrik Hansen Mydland bror til smed Benjamin Hansen Mydland. Henrik drev forretningen til 1920. Han bygde opp stor virksomhet blant annet med grisehus/slakteri på Haukland. (Seinere Hetland Krittfabrikk) Hernik og Benjamin bygde felles kraftstasjon i Brekkebekken. Her mistet også Henrik og kona Inge en datter i en tragisk drukningsulykke i 1906. Han solgte forretningen til Sigbjørn Rusdal og kontoristen sin, Theodor T. Voilås litt før 1920.  Henrik flyttet så via Sandnes til Tromsø der de ennå driver en av landsdelens største kjøttbedrifter.

 Voilås omfattet i 1950 «salg av kjøtt- og pølsevarer fra butikk, dessuten drives eksportslakteri. År om annet slaktes 6000 sau og lam. Forretningen beskjeftiger fra 6-10 mann.» Firmaet har hatt egen bygning hele tiden. I 1936 ble det oppført en ny toetasjes betongbygning med 300 kvm gulvflate. Her ble det innredet lokaler for slakteri og pølsemakerfabrikk, samt fryseri og kjøleanlegg. En liten historie fra Voilås: Sigvald Litlehei som den gang bodde i huset til skredder Jakobsen i Moiveien, kom en gang inn i butikken til Svanhild Voilås: «He du griselabba?» spurte han henne. Jo, det hadde hun jo saktens. «E ´kje dei vonde å gå på?» svarte han. Det fortelles at Svanhild ble sint. I årenes løp hendte det visst at hun ble minnet om dette. «Der kjeme hu med griselabbane,» sa noen. Voilås sluttet på 70-tallet en gang. I en kort stund, muligens på 80-tallet, hadde Steinar Thunheim Elektro Brukt i butikken. Flikka gartneri hadde også blomsterutsalg her. Huset ble revet på 80-tallet. Reidar Brogeland og Lars Sigve Monsen startet seinereca. 1970 sin virksomhet Moi Kjøtt på tomten. (Se lenger nede)

Sigbjørn Rusdal

Bruk nr 14 i dag kalt «Pølsesvingen» ble fraskilt bruk nr. 13 i 1863. I forrige århundre var det skysstasjon med utleie av rom i dette huset. Her var også bygdas første telefonsentral. Sigbjørn Sigbjørnsen Nysted (f.1836) eide huset. Sigbjørn var skomaker. Han var gift med Aselina Andreasdatter (f.1836). Hun var utdannet fotograf og kom fra Vanse på Lista. Hun var den første fotografen i bygda, og det var hun som lærte Osmund Nilsen å lage bilder. 

I dette huset startet Sigbjørn Rusdal pølsemakeri i ca. 1923. Datteren hans, Solveig, ble gift med baker Isak Friestad. Sigbjørn bygde slakthus nedenfor huset. Ungene pleide å få pølsesnabber hos ham når de stakk innom om kveldene. Pølsene var kjempegode. Bjarne Rannestad overtok etter Sigbjørn i 1936. Muligens jobbet de sammen en tid. 

Etter at kjøttbutikken etter en tid ble flyttet ned i det nye bygget, overtok Ole Solheim i det gamle huset. Han hadde tidligere jobbet hos Peder Sirevåg på Bondeheimen. Ole hadde fiskebutikk i årevis, til langt utpå 1990-tallet. Hans kone, Klara, arbeidet sammen med ham i butikken. I mange år hadde bygda altså to fiskebutikker. Både Hansen og Solheim reiste til Flekkefjord tidlig om morgenen for å kjøpe fersk fisk. Ole var i alle år kommisjonær for Norsk Tipping. 

”Huset i Pølsesvingen” eies i dag av Arne Rannestad. Huset er i dag fullstendig restaurert, og det fikk kommunens bygningsvernpris i 1999.

Bjarne Rannestad

Bjarne Rannestad hadde tidligere kjøpt huset av Sigbjørn Rusdal – i Pølsesvingen.

Det som i dag kalles ”Rannestadhuset” Moiveien 2, har hatt mangfoldig aktivitet opp gjennom årene. Bjarne bygde først nytt slakthus ned mot fossen rett etter krigen. Deretter bygde han det vi kaller Rannestadhuset. Det ble påbegynt rundt 1947og gjort var ferdig tidlig i 50-årene. Det gamle slakthuset, løa og stallen ble revet. 

Bjarne Rannestad laget kjøttbutikk mot nordøst og etter hvert også pølsemakeri og kjøle. 

Kjøttbutikken har hatt mange ansatte. Haldis Henriksen arbeidet her i alle år. Både Aud Rannestad (f. Solheim) Bodil Surdal og Klara Solheim (f. Rusdal) har arbeidet i butikken. I slakteriet arbeidet i sin tid Henrik Bakka og Isak Friestad (Isak var baker, bakerne startet arbeidet grytidlig om morgenen og ble naturligvis ferdig tidlig. Etterpå dro Isak til slakthuset og arbeidet.) Slakting var sesongarbeid, så mange folk fra bygda ble hyret inn når det trengtes.

Lars Sigve Monsen og Reidar Brogeland overtok i 1970. De holdt til her helt til de bygde nytt på andre siden av Moisåna på Voilåstomta. 

Kommunesalen lå i andre etasje. Her har mange viktige vedtak for bygda blitt fattet. Lag og foreninger hadde også møter her.

I andre etasje holdt telefonstasjonen til i årevis. Lilly Olsen var sjef. Hit gikk mange for å ringe eller for å sende telegram, og i dette rommet var kunnskapen om bygda stor. ”Telefondamene” kunne alle telefonnummer utenat. Det hendte ofte at de ikke trengte å ringe opp: ”Han er’kje heima, eg ser han gjenge forbi her akkurat nå.” Damene på telefonsentralen hadde oversikten og kunne hjelpe om det trengtes. 

I mange år holdt bygdas dokter og helsesøster til i andre etasje i Rannestadbygget. Både dokter Lund og dokter Grimstad hadde kontor her. Før den tid hadde dokteren holdt hus i det gamle kommunehuset på Hammeren. 

Olav Høien hadde i flere år bilverksted i garasjen. Huset har hele tiden hatt leiligheter, og mange har bodd der.

I Rannestadhuset har det vært mange butikker i årenes løp. En av de første butikkene hadde Magda Skåland. Hun kom fra Oslo og solgte utsøkte og dyre dameklær og dameundertøy. Hun startet i Klausenhuset. Salve O. Salvesen startet sin elektriske butikk her ca. 1954 før han flyttet til Sparebanken sine lokaler i 1960. Butikken var liten, det var vel mer et slags lagerlokale med kontor

I 60-årene var det meieriutsalg mot nordvest. Her jobbet Margit Heskestad og Edith Reistad. Det fortelles at en gang kom Salve Nyland inn for å handle melk hos Margit. Han var kjent for ”skjemt og løye” og ville holde litt gjøn med henne. ”Eg ska ha ein meter melk, ” sa han. Men Margit tok ham på ordet. Resolutt stakk hun fingeren nedi melkespannet og streket opp 1 meter på disken. Det ble stille et øyeblikk. ”Pakk ’an inn!” kom det fra Salve.

Seinere har det vært flere butikker i første etasje. Per Wilhelmsen drev ”Pelles boutique”, en manufakturforretning, seint i 1970-årene. Denne butikken ble overtatt av Nils og Jorna Røkbuvold. De flyttet seinere butikken til Moi sentrum. Arild Beckstrøm drev fotobutikk i slutten av 1970-årene i lokalene der melkebutikken hadde vært. Seinere kom Alms våpenhandel og Fargerike. Nå i 2024 planlegger dagens eier Moi Panorama et stort leilighetsbygg her.

I dag er de to butikklokalene mot nord slått sammen til ett lokale, og de leies ut til Fargerike, male- og fargehandel. Stein Otto Alm børsemaker holder til i lokalene mot vest.

Eiendommen er i dag fraskilt bruk nr 14. Huset eies i dag av Bjørn Rannestad og arvinger etter Thorvald Rannestad.

Moi Kjøtt

Slakteri: Reidar Harald Brogeland og Lars Sigve Monsen startet Moi kjøtt i 1970 da de overtok Bjarne Rannestad. I 1979/80 bygde de Moi Kjøtt-bygningen på Sagodden. De hadde eget slakteri. Reidar var utdannet slakter og kjøttskjærer, og Lars Sigve var pølsemaker. Slakteriet og pølsemakeriet lå i kjelleren, og utsalget lå i hovedetasjen. Foruten utsalget på Moi solgte firmaet varer til både Flekkefjord, Farsund og Sokndal. I 14 år hadde de også ølutsalg i butikken. Slakteriet ble nedlagt i 1996/97, men kjøttforedlingen fortsatte, og de hadde utsalget fram til ca. 2005. I ca. 10 år fra 90-tallet leide RIMI lokaler av dem. Senere ble Rimi til ICA. Nå ble det slutt på kjøttutsalget. Men Moi Kjøtt fortsatte med foredling av kjøttvarer fram til 2016. I dag har Lars Sigve en liten produksjon på Skåland gjestegård. Engros-kunder er Lundheim folkehøgskole, Tjørsvågheimen i Flekkefjord og Kulturhotellet på Sogndalstrand m.fl.

Tobias hette han, og var smed akkurat som tvillingbroren Jonas. Men Tobias var fargeblind og derfor satset han på å lage og selge bjøller. Han kunne ikke se fargen i herdingen av stålet. Han gikk i lære hos smeden Benjamin M. Hansen.

Etter dette bygde han sammen med snekker Anton Steinberg smie ikke langt fra der Gilje Door holder til i dag,m nær den gamle Møbelfabrikken. Her lagde de flotte karjoler. Så reiste han til Amerika omkring 1925. Vel heime igjen fra Amerika bygde han seg i 1934-35 smie på heimegården på Monen. Produksjonen bygde på erfaringer fra Amerika. Les ellers om at han også bygde kraftverk under skilt om «Energi og kraftverk».

I 1963 kom sønnen Osmund på 22 år med i fabrikken. Tobias fortsatte. Men det ble nå mer og mer masseproduksjon. De solgte også landbruksmaskiner, motorsager og etter hvert hageutstyr. Osmund og konen Anne greidde sammen med næringsjefen i Lund, Steinar Andersen, det kunststykke å bli leverandør av bjøller til OL på Lillehammer i 1994. Seinere har bjøller til idrettsarrangement og andre eventer vært en svært viktig sideproduksjon.

I 1995 overtok de bygningene til Aleksander A/S på Haukland der de holder hus i dag. Produksjonen er modernisert med roboter og en skikkelig kjernebedrift i Lund. Fra århundreskiftet har tredje generasjon med Lena Moen ledet bedriften. De er ennå viktig leverandør av landbruksmaskiner, bjøller og øremerker.