I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Konvensjonen utdyper hvordan menneskerettighetene skal beskyttes for funksjonshemmede

Lund kommune har siden 2019 vært med i Bufdirs pilotprosjekt omkring arbeidet med å utvikle en veileder, som arbeidsmateriale, til hjelp for landets kommuner ifb med arbeidet med CRPD.

I pilotprosjektet har det vært utdypet fire artikler fra CRPD:

Artikkel 19: Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet

Artikkel 24: Utdanning

Artikkel 30: Deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett

Artikkel 7: Barn med nedsatt funksjonsevne

Det kan leses mer om disse punkter i Bufdirs veileder :  

CRPD-  veiledning til FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne | Bufdir

 

Bakgrunn for konvensjonen

Bakgrunnen for konvensjonen er en erkjennelse av at mennesker med funksjonsnedsettelse ikke får ivaretatt sine menneskerettigheter på lik linje med andre. Det var derfor behov for en egen konvensjon for å sørge for at rettighetene blir gjennomført på en likestilt måte for personer med funksjonsnedsettelse. Konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Den skal sikre likestilt respekt for gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Respekt, verdighet og like rettigheter

Konvensjonen skal fremme respekten for den iboende verdigheten til personer med funksjonsnedsettelse og er et betydelig skritt i retning av et endret syn på funksjonshemming. Konvensjonen har en menneskerettslig forståelse av funksjonshemming, altså at personer med funksjonsnedsettelse ikke som utgangspunkt skal være underlagt andre personers omsorg og formynderi, men være selvstendige og likestilte rettighetsbærere.

Et endret samfunn

Funksjonshemming oppstår som resultat av et samspill mellom forutsetningene hver enkelt har og innretninger, krav fra miljøet rundt. Årsaken til utenforskap og diskriminering ligger for en stor del i hvordan vi har innrettet samfunnet vårt. Derfor er vi forpliktet til både å endre holdninger og virkemidler generelt i samfunnet og å gi hver enkelt person med nedsatt funksjonsevne bistand og støtte. Menneskerettigheter kan aldri begrenses. på grunnlag av funksjonsnedsettelse. Bestemmelsene i konvensjonen pålegger statene å iverksette strukturelle tiltak for å tilrettelegge og endre hvordan omgivelsene innrettes og samtidig støtte de personer som har nedsatt funksjonsevne. 

De færreste med arbeid og oppgaver i offentlig sektor går inn for å diskriminere personer med nedsatt funksjonsevne. Men det kan være vanskelig å vite om vi ubevisst begrenser menneskerettighetene på en måte som ikke er i samsvar med konvensjonens krav. En tommelfingerregel for arbeidet med å gjennomføre konvensjonen – både generelt og i enkeltsaker – er å spørre deg selv om du hadde akseptert samme situasjon for deg selv basert på hvem du er, eller om du ville godtatt samme betingelser for andre personer uten funksjonsnedsettelser. Dersom svaret er nei, kan det tyde på at her er det noe som ikke er som det skal, og at tiltak må iverksettes for å oppfylle de kravene konvensjonen setter til utøvelse av offentlig virksomhet.

 

Kommunens ansvar

Grunnlovens § 92 pålegger myndighetene å sikre menneskerettighetene. Denne plikten gjelder både for kommunale og statlige myndigheter. Kommunene har et hovedansvar for å gi gode tjenester til innbyggerne sine, og de har en sentral rolle som utøver av nasjonal og lokal politikk.

 

Opplæring av ansatte i kommunen

Selv om mennesker med funksjonsnedsettelse formelt sett har de samme menneskerettighetene som andre, er det store utfordringer med å sikre like rettigheter i praksis. Det kan være ulike årsaker til dette. I noen tilfeller har kan myndighetene som skal respektere, beskytte og fremme rettighetene og befolkningen generelt ha manglende forståelse av hva like rettigheter innebærer for personer med funksjonsnedsettelse. Spørsmål knyttet til livssituasjonen og rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse har ofte blitt forstått som helsetematikk snarere enn likestillingsspørsmål. I andre tilfeller kan det være at økonomiske rammebetingelser legger begrensninger. Generelt gjelder det imidlertid at en må være bevisst de særskilte utfordringene som personer med nedsatt funksjonsevne står overfor, og dette er et krav som følger av CRPD. Det fremgår av artikkel 4 nr. 1 bokstav i) at myndighetene skal fremme opplæring for de som arbeider med mennesker med nedsatt funksjonsevne slik at de lettere kan sørge for den bistand og de tjenester som konvensjonen krever.

CRPDs ulike bestemmelser om rettigheter og plikter utdyper hva myndighetene er forpliktet til å gjøre for at personer med funksjonsnedsettelse skal få like rettigheter, og skal kunne leve en likestilt tilværelse i praksis. Det er derfor viktig at offentlige myndigheter har kunnskap om CRPD og at kommunene vet hvordan de kan jobbe med menneskerettigheter i praksis.

Ved at alle som jobber i kommunene får opplæring i konvensjonens rettigheter og plikter, kan de sørge for at bistand og tjenester er i tråd med de krav som CRPD stiller (CRPD artikkel 4 bokstav i )Det er også viktig å bevisstgjøre alle innbyggere om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse for å bekjempe stereotypier og fordommer.

 

 

Kommunale og fylkeskommunale råd

Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha et råd for personer med funksjonsnedsettelse (Kommuneloven § 5-2). Det kommunale rådet er et rådgivende organ for kommunene. Rådet har rett til å uttale seg i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse, og komme med forslag og anbefalinger i slike saker. Rådet kan også ta opp saker på eget initiativ. Kommunale råd kan være en pådriver for økt kunnskap om CRPD i kommunene.

 

Kilder