Planstrategien er et verktøy der kommunestyret gjør langsiktige, strategiske valg for samfunnsutviklingen, herunder sektorenes virksomhet, arealbruk og miljøutfordringer. På bakgrunn av dette vurderes hva som skal utarbeides av planer i valgperioden. Planstrategien er således et verktøy for politisk prioritering av planoppgaver, og skal vedtas i hver valgperiode (fire år), innen ett år etter at kommunestyret har trådt sammen.
Kommuneplanen består av en arealdel og en samfunnsdel. Kommuneplanen kan etter behov detaljeres i form av kommunedelplaner. Kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og eventuelle kommunedelplaner revideres i samsvar med vedtatt planstrategi.
Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede plan, der det tas stilling til langsiktige utfordringer og vedtas mål og strategier. Planen omfatter både kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen.
Kommuneplanens arealdel er en arealplan for hele kommunen. Målene og strategiene fra samfunnsdelen legges til grunn for arealdelen. I arealdelen planlegges både bruk og vern av arealer. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og gi bestemmelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Kommuneplanens arealdel omfatter plankart, bestemmelser og planbeskrivelse.
Kommuneplanens handlingsdel er en plan for gjennomføringen av kommuneplanens samfunnsdel, kommunedelplaner og eventuelt andre planer. Handlingsdelen skal vise hva kommunen vil prioritere de fire neste budsjettårene for å nå kommuneplanens mål. Handlingsdelen er et styringsinstrument for kommunens løpende virksomhet gjennom konkrete tiltak for etatene. Tiltakene i handlingsdelen følges opp gjennom midler i økonomiplanen. Økonomiplanen etter kommuneloven kan inngå i handlingsdelen. Årsregnskap og årsberetning danner grunnlag for årlig revisjon av handlingsdelen. Kommunedelplaner kan utarbeides for enten areal eller temaer/virksomhetsområder. Kommunedelplanene skal følge opp utvalgte mål i kommuneplanens samfunnsdel, eller konkretisere arealbruken i et avgrenset geografisk område. Kommunedelplaner har samme juridiske status som kommuneplanen.
Reguleringsplan er en arealplan for et avgrenset område. Planen består av et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. reguleringsplan kan utformes som enten områderegulering eller detaljregulering, og kan utarbeides både av kommunen og av private. Hvor det skal utarbeides reguleringsplan, går normalt fram av kommuneplanens arealdel. for kommunale reguleringsplaner, angir planstrategien når slike skal utarbeides.
Områderegulering er en kommunal reguleringsplan som brukes for å gi områdeviseavklaringer av arealbruken. Dette er nyttig når det er behov for å fastsette overordnede strukturer i områder som bygges ut gjennom små, private detaljreguleringer.
Detaljregulering er en detaljert reguleringsplan for et begrenset område, og er ofte knyttet til konkrete utbyggingsprosjekter. Utarbeides som oftest av private aktører.
Sektor-, tema- og fagplaner er planer som har som fellestrekk at de utarbeides etter annet lovverk enn plan- og bygningsloven. Dette kan være planer som er pålagt ved lov eller forskrift, planer som er viktige i planleggingen av de enkelte virksomhetsområder eller planer som omhandler sektorovergripende temaer. Til disse hører også planer som, når det er ønskelig, kan utarbeides som kommunedelplaner. Sektor-, tema- og fagplaner er ofte viktige i oppfølgingen av kommuneplanens samfunnsdel, med konkretisering av mål og oppfølging med tiltak. Det opereres ikke med klart definerte skiller mellom sektor-, tema- og fagplaner, da dette gjerne varierer med de ulike sektorers sedvane. Eksempler på slike planer er helse-beredskapsplan (pålagt), miljøplan (sektorovergripende Kommunal planstrategi 2016-2019 5 temaplan), plan for psykisk helse (fagplan) og hovedplan vannmiljø og avløp (langsiktig plan for virksomhetsområde).
Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og revideres årlig. Økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen av kommuneplanen etter plan- og bygningsloven.
Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet følger opp økonomiplanen og konkretiserer denne, og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Årsbudsjettet er inndelt i en driftsdel og en investerings-del. Budsjettet revideres årlig, og budsjettet for det kommende kalenderår skal vedtas innen årets utgang.
Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som er disponert gjennom året, og anvendelsen av midlene. Regnskap utarbeides for hvert kalenderår. Årsberetningen legges fram samtidig med årsregnskapet, og er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året.
Årsmeldingen skal rapportere på prioriterte mål og tiltak som er satt i handlingsdelen. Den skal gi opplysninger som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten. Det skal også redegjøres for andre forhold av vesentlig betydning, blant annet etisk standard og likestilling. Årsmeldingen utarbeides for hvert kalenderår.