Snur opp ned på tradisjonell arbeidstid: Virkeligheten er ikke slik at alle klarer å jobbe fra sju til tre.

Siden i fjor høst har det summet av nytenkning i sentraladministrasjonen på Moi. Ideen som dukket opp under en helt vanlig arbeidsdag, har på rekordtid utviklet seg til et konkret kommunalt prosjekt.

Bak initiativet står HR-leder Tine Linn Surdal og Mona Rinden, kommunalsjef for økonomi og organisasjon.

– Prosjektet har vi bare jobbet med siden i fjor høst, så det har gått veldig fort. Men vi følte vi fikk en knallgod idé som virkelig engasjerte oss begge, forteller Mona Rinden.

Topper uførestatistikken i fylket

Bakgrunnen for prosjektet er høyst aktuell og preget av et alvorlig bakteppe. Ferske tall fra NAV for mai viser at Lund kommune fortsatt troner helt øverst på uførestatistikken i Rogaland. Hele 16,6 prosent av befolkningen i Lund mottar nå uføretrygd, noe som utgjør en markant økning på 0,7 prosentpoeng fra året før. I mai var det 312 uføretrygdede mottakere i kommunen.

Samtidig som disse tallene stiger, opplever de kommunale etatene store rekrutteringsutfordringer. Tine Linn Surdal jobbet tidligere som personalrådgiver i kommunen, og så disse utfordringene på kloss hold.

– Personer som er uføre kan likevel ha en arbeidsevne, påpeker Surdal.

Hun forklarer at denne evnen kanskje ikke er stor nok til å fylle en hel stilling, men at mange kan jobbe noen timer de dagene man kjenner er gode.

– Man kan ha gode og dårlige dager. Men det krever at man har en fleksibel arbeidsgiver, og det er ikke lett å finne, utdyper HR-lederen.

Bred målgruppe

Prosjektet retter seg imidlertid ikke utelukkende mot uføretrygdede. Målgruppen er bred, og dørstokken skal være lav for alle som av ulike årsaker har havnet utenfor det etablerte systemet.

– Det er mange som kan stå utenfor arbeidslivet av ulike årsaker, sier Rinden.

Hun trekker frem at det blant annet kan gjelde folk som i utgangspunktet bare skulle ta et friår, men hvor friåret ble til flere år uten at man helt har funnet ut av livet. Rinden hadde selv stillingen som spesialrådgiver i sentraladministrasjonen da prosjektideen ble født, men har også arbeidet i helsesektoren.

Surdal legger til at ordningen også kan fungere som en trygg testarena for dem som vurderer et sporbytte i yrkeslivet.

– Det kan være personer som oppdaget at man valgte feil yrke, og så lurer man kanskje på om man kan trives med for eksempel omsorgsarbeid. Men man får ikke muligheten til å prøve seg fordi man mangler erfaring, forklarer hun.

Avlastning for andre

Prosjektet er i dag godt forankret hos lederne i de ulike etatene i Lund kommune, og det er i tillegg solid forankret hos de tillitsvalgte. Initiativtakerne understreker at det har vært avgjørende at hele organisasjonen forstår og deler visjonen for at dette skal lykkes.

– Det nytter ikke at bare Tine Linn og jeg er engasjerte, hvis ikke alle er med på tankegangen, slår Rinden fast.

Deltakerne som blir med i prosjektet skal ikke inn i stillinger som krever utdanning eller nødvendig fagkompetanse. Tanken er at oppgavene de skal utføre i stedet skal lette hverdagen for de øvrige ansatte. På den måten håper man å møte utfordringene knyttet til den varslede eldrebølgen, der det blir kritisk å bruke fagfolkenes tid riktig.

– Det er veldig mange arbeidsoppgaver som kan løses bare med god nok opplæring, der du ikke trenger en sykepleier eller helsefagarbeider til å gjøre det, påpeker de to lederne.

De mener dette vil gi en vridning av oppgaver som frigjør verdifull tid.

– Da kan de heller bruke tiden sin på andre oppgaver, forklarer de.

I helsesektoren kan aktuelle oppgaver være å gå turer med pasienter, hjelpe til på kjøkkenet, vaske, ordne til på rommene og bidra til generell aktivisering. Deltakerne skal holdes unna selve pleiearbeidet, men ta unna andre praktiske gjøremål som også må gjøres. I skolen er poenget å bidra med et ekstra sett med hender som kan hjelpe lærerne med oppgaver de selv ikke strekker til på, som for eksempel ekstra lesing med elevene.

Eget kommunalt løft

Prosjektet er utelukkende kommunens eget initiativ, og skal fungere som et supplement til det statlige apparatet.

– Dette er ikke et samarbeid med NAV, men det er kommunens prosjekt. Det kommer i tillegg til alt det NAV holder på med, understreker Surdal.

Siden prosjektet i denne første fasen konsentrerer seg om arbeid med barn og unge eller innenfor helse, må alle aktuelle kandidater fremlegge gyldig politiattest. Utover dette formelle kravet er det primært den menneskelige motivasjonen som etterspørres.

– Det aller viktigste hos den som ønsker å være med på dette, er motivasjonen, sier Mona Rinden.

Hun er tydelig på at man må være motivert og ha lyst til å jobbe, for her blir man gitt en unik mulighet.

– Det er også viktig at man kjenner at man har omsorg for andre personer, skyter Surdal inn.

Hun trekker frem eksempler som det å sitte sammen med eldre som trenger noen å snakke med, eller å ha en lesestund for skoleelever eller barnehagebarn.

– Det er en fin mulighet for personer som har ekstra omsorg å gi, sier hun.

Det langsiktige målet er at en fot innenfor i kommunen skal fungere som et springbrett videre. Erfaringene og inntrykkene fra arbeidsstedene kan potensielt motivere deltakerne til å ta formell utdannelse innen helse eller skole senere.

Tilhørighet betyr mest

Arbeidet som utføres i prosjektet vil bli ordinært lønnet, men prosjektledelsen mener den økonomiske gevinsten blekner mot den sosiale verdien av å være en del av et arbeidsfellesskap.

– Jeg tenker at alle har godt av å gå på jobb, om det så bare er én time på en tirsdag der du kjente at i dag har jeg en god dag, sier Rinden.

Hun legger til at selv om oppgavene blir lønnet, er det ikke nødvendigvis kronene som betyr mest for den enkelte.

– Jeg tror det betyr mye å komme på en plass hvor du føler deg sett og verdsatt, du føler på en tilhørighet og at du gjør et viktig bidrag, utdyper hun.

Kommunalsjefen peker også på ringvirkningene en slik ordning kan ha innad i familiene:

– Har man barn kan det også være fint for barna å se at mamma eller pappa går på jobb.

Vil gi folk en sjanse

Selv om både Surdal og Rinden har rykket opp i nye lederstillinger i kommunen siden i fjor høst, tviholder de på ansvaret for prosjektet fordi de har stor tro på at metoden vil fungere.

Nå håper de at innbyggere som kjenner at dette treffer dem tar direkte kontakt, og ber samtidig sambygdinger om hjelp til å spre ordet.

– Vi er ikke ute etter de personene som ønsker seg en vanlig fulltidsjobb, sier de to prosjektansvarlige, og utdyper det spesifikke målet med rekrutteringen:

– De som ønsker en jobb fra sju til tre, klarer gjerne å ordne det selv. Dette er for personer som vil jobbe litt, og som ønsker å prøve ut om dette kan være noe for dem.

Tine Linn Surdal har bakgrunn fra NAV, der hun i sin tid forsøkte å hjelpe folk med store helseutfordringer ut i arbeidslivet. Hun kjenner systemets begrensninger og vet hvor vanskelig det er å finne arbeidsgivere som tåler stor uforutsigbarhet i hverdagen.

– Selv om folk har lyst til å jobbe, vet man ikke alltid om hvor mye man kan klare, eller hvilke dager man klarer å gå på jobb, trekker Surdal frem.

Hun beskriver en virkelighet der man kan klare å gå på jobb i noen timer hvis man har en god dag, men at dette ikke alltid er noe man vet på forhånd.

– Det er utfordrende å finne en arbeidsgiver som kan være så fleksibel. Virkeligheten er ikke at alle klarer å jobbe hver dag fra sju til tre. Vi ønsker å gi folk en sjanse, slår hun fast.

Prosjektet har fått tildelt 450.000 kroner i prosjektmidler fra Rogaland fylkeskommune, og har allerede blitt presentert politisk for kommunestyret. Kommunen understreker at terskelen for å ta kontakt skal være lav, og at alle henvendelser behandles konfidensielt.

– Vi liker å hjelpe folk og vi synes det er viktig at alle blir sett og får en sjanse, avslutter Tine Linn Surdal og Mona Rinden.