Målet var å gi fritidsledere og frivillige på alle arenaer rundt barn og unge in-put på det viktige arbeidet de gjør, og øke bevisstheten til å SE og inkludere ALLE.  Dette er med bakgrunn i kommunale og nasjonale føringer iht. å forebygge sosial ulikhet i helse, og i tråd med kommunens handlingsplan for folkehelse, 2024.

De 45 fremmøtte, fra ulike kommunale avdelinger, fikk fotballtekniske tips, og glimt fra Berntsens tid som fotballtrener for Erling Braut Håland. 

Hovedfokus lå imidlertid på trenerens indre kompass som trener hvor mantraet var først mennesket, deretter fotballen.  Relasjonen mellom trener utøver, og betydningen av å kjenne de du har ansvar for gikk som en rød tråd gjennom foredraget.  Dette fordi ulike personligheter krever ulik tilnærming, og en balanse mellom hjertevarme, konsekvenser og gjensidig respekt er grunnleggende. 

Berntsen var også opptatt av at vi ikke skal lage den nye Messi, men være en trygg arena og skape solide utviklingsmiljøer: «Vi må lage opplegg som beholder unge, og ikke skape frafall». Alle er like viktige, alle liker å bli sett og hørt. Vær obs på de usynlige, ta godt imot nye og la barna kose seg.

En typisk feil er ofte å gjøre ting alvorlig altfor tidlig: «Man tror liksom man må lage et proft tilbud til barna, og kopierer kanskje opplegg fra profesjonelle utøvere». Det er en uheldig måte å organisere idretten på presiserte Berntsen. Dette fordi fokus i barneårene mest skal være på lek, glede, og å like aktivitetene man driver med. Ved å hele tiden tilby oppmerksomhet og støtte i arbeidet med barnas motivasjon, får de lyst til å være på treningene. 

Selvsagt skal vi stimulere iht. utfordringer og variasjon, men være forsiktig med å stille krav til både oppmøte og ferdighetsnivå. I aldersgruppen 5-12 år er mye uorganisert lek og egenaktivitet viktig. Det gir en god start.  Selektering og adskilte treningsgrupper, anbefales ikke før 15 år.

Berntsen og familien familien opplevde bunnløs sorg for to år siden, da sønnen, Sander, ble drept i en ulykke. Han fortalte om sjokk, fornektelse, sinne og savn. Han rådet til forståelse for hvor belastende en slik situasjon er over tid, og snakket om ulike reaksjonsmønstre. Han tok også opp hvor avhengige de var for varme og omsorg fra omgivelsene. 

 

La oss ta med oss det vi kan videre, og bidra der vi er til en inkluderende hverdag.