Informasjon om skogfond

Ordningen med skogfond er et skogpolitisk virkemiddel for å stimulere til mer aktivitet i skogen.

Det skal være skattemessig lønnsomt å investere framtidsretta i skogen.

 

LITT GENERELT OM SKOGFOND.

Ordningen med skogfond bar tidligere benevnelsen Skogavgift.  Den ble innført i 1950–årene for å sikre at det etter en hogst var penger igjen til reetablering av skog. Det viste seg  etter hvert å være et godt egnet skattepolitisk virkemiddel for å fremme aktivitet i skogen. I 2007 ble derfor rammene for skattefritak og avsetning utvidet, samtidig med navneendring fra skogavgift  til Skogfond.

Vi vil nedenfor informere  litt om ordningen og deler denne opp i disse avsnitt:

  • Skattefordel
  • Innbetaling
  • Utbetaling
  • Nettbasert løsning
  • Renter av skogfondet.

Vi har laget en egen side om innmelding av tiltak og utbetaling av skogfond.

 

SKATTEFORDEL

Endringen i 2007 medførte at skattefordelen med bruk av skogfond ble satt til 85 %. Det betyr at 85 % av de pengene som blir satt inn på skogfond er skattefrie. Med andre ord så betaler skogeier bare skatt av 15 % disse pengene. Det er selvfølgelig en rekke forutsetninger for slik skattefritak, men dette vil vi komme tilbake til i egen side om tiltak og utbetaling.

 

INNBETALING TIL SKOGFOND

Ved salg av skogsvirke skal det settes av fra 4 – 40 % av bruttoverdien til den aktuelle skogeier sin skogfondskonto. Slik innbetaling er det normalt tømmerkjøper som skal sørge for, men skogeier har også ansvar for at innbetaling skjer. I utgangspunktet bestemmer skogeieren prosentsatsen selv, men dersom denne ikke er avtalt skal kjøper avsette 10 % av salgssummen til selgers skogfondskonto. Ved salg av juletre, pyntegrønt og salg av ved under en viss grense er det frivillig å avsette penger på skogfondskontoen, men de samme gunstige skattereglene gjelder.

 

BRUK AV INNESTÅENDE SKOGFOND

Skogfondet kan brukes til en rekke tiltak som gjelder etablering av framtidsskog. Landbruks- og matdepartementet har laget et eget rundskriv om dette der det nevnes en rekke formål.

Mest økonomisk gunstige er å bruke pengene til skogkultur (planting og rydding). Her vil skogfond sammen med tilskudd føre til at skogeier kan etablere framtidsretta kulturskog så å si uten at dette koster noe. Det er også gunstig å bruke skogfond til skogsveier, skogbruksplan, skogforsikring, kurs, miljøtiltak i skog, bioenergianlegg og grensemerking.

Spesielt aktuelt i dette området er å bruke skogfond til etablering og reetablering av juletrekulturer – se eget avsnitt.

 

UTBETALING AV SKOGFOND

For skogkultur vil Skogeier få utbetalt skogfond ved å sende en undretegnet anmodning til landbrukskontoret. Det må legges ved dokumentert kostnad, stedshenvisning og et anslag over arealet. 

Når det gjelder landbruksveier vil det ofte være utarbeidet en plan med kostnadsoverslag og bruk av skogfondet vil da være knyttet opp mot dette. Skogbrukssjefen er her en sentral aktør som det kan lønne seg å ta kontakt med.

 

Krav om utbetaling av skogfond bør sendes til landbrukskontoret før 10. desember for at utbetaling skal skje samme kalenderår. Etter nyttår har skogfondsordningen pause til 1. februar. Det kan utbetales skogfond for tiltak utført samme kalenderår og året før.

 

RENTER AV SKOGFOND

Skogeier får ikke renter av de pengene som står inne på skogfondskontoen. Denne kontoen er derfor så absolutt ingen sparekonto. Det kan likevel lønne seg å ha innestående nok penger på skogfondskontoen til tiltak som er planlagt i nær framtid.

 

Skogeierne i Lund har for tiden innestående kr 863.000,- Den årlige renten av disse pengene blir fordelt med 30 % til Vestskog og 20 % til Fylkesmannen.  Resten av de årlige innsparte rentemidlene administreres av kommunens landbrukskontor.  Landbrukssjefen utformer forslag til et årlig budsjett som behandles, eventuelt godkjennes av Fylkesmannen.